Fotballtur til Luton

Fra den 3. til 7.mars 2011, fikk jeg endelig oppfylt drømmen om dra til Luton i England, og se mitt favoritt fotballag Luton Town. Dette var min første utenlandstur alene, etter skaden.

TT-taxi

Torsdag 3. mars tok jeg derfor TT taxi til Gardermoen, og betalte min egenandel på førti kroner. Billig og smart måte å komme seg til Gardermoen på. Spesielt når man tenker på hvilke problemer som en Mercedes Sprinter kan forårsake i forhold til å skaffe seg en handikap parkeringsplass nær flyplassen. Antageligvis ville jeg vært nødt til å parkere i et parkeringshus, for å komme nær nok flyplassen. Og da spørs det om jeg i det hele tatt hadde kommet inn i parkeringshuset, som følge av at bilen er høy. 

Flyturen

På Gardermoen ble jeg møtt av tre andre Luton fans. Disse tre hjalp meg inn med bagasjen, slik at jeg fikk sjekket inn. I Innsjekkingen ble jeg også informert om at jeg skulle møte en halv time før avgang i avgangshallen, slik at jeg ville bli båret først ombord på flyet. Virkelig profesjonelle gutter og jenter, som kan det med å løfte og bære. Jeg kom meg derfor trygt og godt om bord i flyet, og derved var vi på vei. 

Vi landet på Gatwick flyplass, og videre gikk turen til Luton med minibusser, som den skandinaviske supporter klubben hadde ordnet. I Luton bar det mer eller mindre rett ut på stamstedet til de skandinaviske Luton supporterne, nemlig Bricklayers Arms. Her var nærmest alle de 48 reisende skandinaviske fansen samlet i hyggelig «hilse på lag».

Hotellet

Vi bodde på Menzies hotel, og det var et godt tilrettelagt hotell for rullestolbrukere. Rommet var relativt stort, og lett å manøvrere på. Badet var digert, men det beste av alt, var dusjen. Dusjen hadde klapp sete, samt gummimatte på gulvet. Personlig har jeg ikke sett et bedre tilrettelagt hotellrom for rullestolbrukere. Toalett fasilitetene var også gode.

Kampdag

Lørdag var det kampdag. Etter frokost, satte vi kursen mot Lutons hjemmebane, Kenilworth Road. Til stadion, tok jeg drosje. Vi lærte oss at omtrent alle drosjene var utstyrt med rampe, slik at man kunne rulle rett i inn i drosjen. Praktisk, men ikke veldig trafikksikkert. På Kenilworth Road, startet vi vårt besøk med å besøke Lutons supporter shop, hvor vi fikk hyggelige priser. 

Etter besøket i supporter butikken, var det klart for omvisning på stadion. Blant annet fikk vi besøke hjemme garderoben til Luton Town, og ta oss en liten tur ut på gressmatten. Etter dette, ble vi vist våre VIP bokser, hvor vi skulle overvære kampen. For anledningen hadde vi leid seks VIP bokser, hvor også enkel servering og tilgang på bar var inkludert i prisen. 

Etter kampen, dro enkelte videre på pub og deretter casino. Jeg tok det med ro på hotellet, og besøkte baren og restauranten på hotellet. Dette da barene vi besøkte, stort sett ikke var spesielt tilrettelagt for meg. Søndagen ble brukt til å shopping på et digert kjøpesenter som ligger vegg i vegg med hotellet. Kjøpesenteret heter The Mall.

Hjemturen

Mandag var det retur Norge. Og dommen er klar. Assistansen på Gardermoen, var bedre enn «løftemannskapene» på Gatwick. Alt i alt ble det en kjempeflott tur, som jeg ser tilbake på med veldig positive øyne. Det at jeg fikk noen utfordringer, tenker jeg ikke på nå. Jeg mestret alle utfordringene, og derved ser jeg på turen som en mestringsopplevelse. Å reise alene, er jeg ikke redd for å gjøre igjen.