Gdansk

Fjorårets blåtur med jentegjengen gikk til Gdansk i Polen. En sjarmerende by som er en av Polens eldste byer. Byen har blitt et populært mål for nordmenn, og siden det bor mange fra Polen i Norge er det hypppige flyavganger dit.

Flyturen

Vi valgte å fly med Wizz Air, noe vi fort skulle angre på av flere grunner. Først fordi vi ble nødt til å betale flere tusen kroner da vi skulle sjekke inn baggasjen. Wizz Air hadde sendt link til online innsjekk noen dager før avgang, men vi fikk ikke sjekket inn. Siden det ble opplyst om at vi også kunne sjekke inn på automater på Gardemoen, gikk vi for den løsningen. Da vi ankom Gardemoen viser det seg at Wizz Air automatene på flyplassen ikke virket, så vi ble nødt til å sjekke inn manuelt. Dette medførte at alle andre enn meg måtte betale en bot på 500kr. Personalet som tok i mot oss ved innsjekk jobbet ikke for Wizz Air (innleid) og de kunne ikke hjelpe oss da vi klaget og informerte om at automaten var ute av stand. Den eneste som slapp bot etter litt diskusjon var meg i rullestol. Det var fordi man som rullestolbruker alltid må sjekke inn i skranken slik at flyselskapet tilkaller assistanse ved gate. Vi forsøkte i ettertid å klage til Wizz Air men det skulle vise seg å være umulig å komme i kontakt med selskapet. Etter gjentatte mail der vi kun får automatiserte svar med avslag, valgte vi og ikke bruke mere tid på dette.

Boardingen på flyet var også uorganisert og den startet før assistansen min hadde ankommet gaten. Derfor ble jeg tatt på flyet til sist. Det var ikke en hyggelig affære med et stappfult fly (inkludert et helt fotballag som var halvbrisne) og et sete på rad 23. Da jeg tilslutt kom meg frem til min seterad ønsket både jeg og mine venner jeg delte seterad med at jeg skulle sitte ytterst slik at forflyttingen ble rask og enkel for alle. Det nektet kabinpersonalet og henviste mine venner til å flytte seg slik at jeg fikk setet ved vinduet. I Gdansk ble jeg hentet ut og inn av flyet fra flydøren bakerst i flyet, noe som vist nok er rutine på den flyplassen. Så på vei hjem var det forsåvidt greit å sitte bakerst i flyet helt til jeg landet på Gardemoen og måtte ut av flyet fremst,.. Vi var alle enige om at Wizz Air, det reiser vi ikke med igjen.

Leilighetet på Granaria Island

Vi bodde i to fine leiligheter på Granaria Island. Leilighetene ble booket gjennom Booking.com og har navnet «Granaria Premium Riverside Apartments«. Leilighetene var i et nytt bygg med en moderne resepsjon på gateplan og heis til alle etasjer. Leiligheten jeg sov i var ikke er ikke pr definisjon HC tilpasset da badet var altfor lite. Men for meg og min forholdsvis smale manuelle rullestol (setebredde 39cm) gikk det fint. Soverommet, kjøkken og stua var stort nok. Baderomsdøren kom jeg akkurat inn (dør til høyre for kjøkkenkroken) og badet hadde akkurat plass til meg og min stol. Men noen snuplass var det ikke der. Jeg la merke til at Radisson har et hotell på Granari Island, og i følge info på nett skal dette ha fasiliteter for gjester i rullestol. Skal jeg tilbake til Gdansk så vil jeg definitivt vurdere å bo på Radisson.

Granari Island ligger svært sentralt i Gdansk og kun en liten gangbru skiller øya fra å være midt i gamlebyen. Øya ligger midt i elven Motlawa som forbinder Gdansk med Østersjøen. Det som før var et industriområdet med fabrikker og lagerlokaler, har nå blitt en moderne bydel med leilghetskomplekser, hoteller, barer og kafeér. Lokale folk kaller øya gjerne for «Airbnb Island». For oss i rullestol er øya et sted det er mye lettere å bevege seg i rullestol enn resten av gamlebyen, og siden det er rikelig med spise- og drikkesteder her er det lett og komme seg til og fra restauranter/barer og der du bor. Promenaden langs elvebredden har et tredekke som er gull å trille på.

Gamlebyen

Gamlebyen i Gdansk ligger som sagt kun et steinkast, eller rettere sagt en gangbro, fra Granari Island. Gamlebyen, også kalt Śródmieście, er et historisk og vakkert område som har blitt gjenoppbygd ii gammel stil etter å ha blitt ødelagt under andre verdenskrig. Området er kjent for sine fargerike bygninger, brosteinsbelagte gater og en blanding av polsk, tysk, nederlandsk og svensk arkitektur. Viktige severdigheter inkluderer Mariakirken, som er verdens største mursteinskirke, den historiske Artus Court, det imponerende gamle rådhuset og den ikoniske Żuraw-kranen langs elven Motława. 

Torget «Dtugi Targ» ligger midt i gågata Dtugi og her finner du den kjente Neptun fontenen. Øverst i Dtugi (lengs vekk fra elven) finner du ikoniske Langgasser Tor (Golden Gate) som før var inngangen til gamlebyen. Dtugi gata er gudsjelov fin å trille med rullestol. Det samme gjelder dessverre ikke smågatene rundt. Der finner du brostein i alle variasjoner fra svært lite trillbare til helt ok.

En annen kjent og svært sjarmerende gågate er Mariacka gata. Her finner du blant annet masse små butikker i utligjengelige lokaler som selger ravsmykker. Gdansk kalles ofte «ravhovedstaden» og er berømt for sin lange historie med ravhåndtering, som har blitt samlet fra nærliggende baltiske kyster i århundrer. For meg ble det med en trilletur gjennom denne gaten. Brosteinen var så som så og ingen butikker eller kafeer var tilgjengelige for oss i rullestol. Dersom du tar turen anbefaler jeg at du starter ved Mariakirken og triller ned mot elven. Da får du i allefall nedoverbakke.

Ellers anbefaler jeg å trille langs elven på begge sider. Her er det lett og trille og her ligger også et annet kjent landemerke, den ikoniske Żuraw-kranen.

Mat og underholdning

Vi spiste første kvelden på Billy´s American Restaurant som ligger på Granari Island rett ved der vi bodde. Godt tilrettelagt og god klassisk amerikansk mat og drikke. Et annet spisested som ligger like ved som jeg vil spise på dersom jeg tar turen til Gdansk igjen er Whiskey in the Jar. Restauranten ligger i et gammelt verft og har en atmosfære og en meny som frister. Den andre kvelden spiste vi på Thai Thai. Maten var utsøkt og lokalet var mildt sagt stilig. Bare se på bildene under.

Vi testet også noe som heter «Undercover City Games» som er en mellomting mellom et escape spill og en guidet tur i gamlebyen. Spillet måtte bookes og betales på forhånd. Vi fikk et oppmøtested og tidspunkt der vi ble møtt ev en representant fra Undercover City Games. Vi fikk utdelt en koffert med oppgaver og instruks om hvor vi skulle gå først. Ved hjelp av kloke hoder og observante øyne måtte vi navigere oss gjennom gamlebyen mens vi løste oppgavene vi fikk utdelt. Vi hadde delt oss i to og målet var å greie det hele på en satt tid, gjerne raskere enn de andre. Siden min gruppe hadde med seg en i rullestol så fikk vi ti minutter ekstra. Noe som skulle vise seg og ikke være nok. Selv laget uten rullestol sleit med å rekke alt til utdelt tid fordi vi måtte tråkke oss gjennom store deler av gamlebyen. Uansett var det en artig måte å bli kjent med Gdansk på.

Alt i alt vil jeg si at Gdansk absolutt er en hyggelig og sjarmerende by det er verdt å besøke. På plussiden har du hyggelige priser på mat og drikke, et oversiktlig sentrum som er passe stort. På minussiden er fremkommeligheten i sidegater, samt veldig mange norske turister (hilsen den som selv er norsk turist).